«Finnenes mektigste fiende er mismotet, sørgmodigheten, den bunnløse apatien. Tungsinnet svever over dette ulykksalige folket, opp gjennom årtusenene har det lagt alle finner under seg og gjort folkesjelen dyster og alvorlig. [...] For finnene er sankthans – feiringen av midtsommerens lys og glede – som et kolossalt slag der alle går sammen i et forsøk på å beseire det gnagende tungsinnet med rå muskelkraft (s.7)».
Etter et slikt sankthans-slag blir to menn igjen innhentet av tungsinnet. Hver for seg bestemmer de begge for å ta livet av seg, i samme skog, i samme skur, på samme tid. Selvmordene deres blir det ikke noe av den dagen. Isteden danner de en selvmordsforening, som raskt vokser. Snart befinner foreningen seg på busstur rundt omkring i Europa, og det blir en tur som ingen annen.
Arto Paasilinna har fått ry som en av de store skandinaviske humorforfatterne, og denne boka er en av hans beste. Her stormer han inn på et tabuområde med herlig uhøytidelighet. Til tross for sin humoristiske brodd viser han stor empati med sine karakterer, og greier dermed å holde en hårfin balanse. Her finner du sørgmodighet, latter, og ikke minst, store doser brennevin (det ville ikke vært en Paasilinna-bok uten).
Boken er lest av Maria